Rundt Glitre hadde vi god flyt frem til den obligatoriske rasten ved damkrona. Det vil si mellom 4:20 og 4:35 min/km.
Det er stort å være midt i Finnemarka på kvelden ved majestetiske Glitre i månelys og lette skyer. - Helt stille.
Etter pausen og før vi startet på bakkene opp til Garsjø så alt veldig mørkt og slitsomt ut for undertegnede, men jeg klarte visst å holde passelig fart oppover allikevel. Nyttig mental trening, og vel oppe gikk det selvfølgelig lett og fint igjen. Før vannet var det partier med stålis etter høstens første løypekjøring. For det meste hadde vi temperatur rundt null, men her inne ble kjakene stive av kulde. Utvilsomt en ideell plass for tidlige skiløyper.
Bort til Eggevollen gikk det greit, i bakkene opp til Storsteinsfjell ble det mer terreng og vanskelig underlag. Her var vi oppe i 13:40 min/km, så det var godt å kunne lange ut på vegen ned mot Undersrud, men plutselig stod vi midt i et hogstfelt med gjørme til anklene og uten sti! Vi fant ut av det til slutt og la inn en liten fartsøkning de siste kilometerne. Vel hjemme, når vi løp inn i Underlia, gjørmete og fæle, møtte vi en forskrekket hundelufter. Etter noen sekunder skjønte han tegninga og fikk frem "Å, det er dere..." (ko-ko!). Da var det plutselig helt forståelig å komme ut av skogen halv tolv på fredagskvelden i full mundur.
Har dessverre ingen bilder fra turen, men her er høyde og fart. Tydelig at vi var klare for pause halvegs. Vi løp totalt 51,16km på 5:40:15.
Innlegg
