Stibolten

Spartathlon 2009

2009-10-04T20:25:00.054+02:00

Nå som den norske kulda har fått meg ned på jorda igjen fortjener årets sesongavslutning et langt innlegg her på bloggen. Spartathlon var stort, og at det gikk så bra er nesten ikke til å tro.

Men først av alt takk for alle gratulasjoner på sms, mail og forum!

Det er vanskelig å forstå hva Spartathlon er før man har vært igjennom, men litt inntrykk får man av å lese på løpets hjemmesider, lese guiden til John Foden og på denne finske websiden med bilder fra løypa. Høydeprofilen til arrangøren er alt for grov og lyver big time, traseen er mye mer kupert. Jeg løp med Garmin 310XT første drøye nitten timer, og byttet til 405CX siste del. Næring var hovedfokus når den første klokka var tom, så det mangler dessverre tjue kilometer.

Nok om det. Vi reiste nedover til Glyfada utenfor Athen tirsdag, tre dager før start. Siden vi var hele familien kunne vi ikke bo på arrangør-hotellet, men hadde ordnet et like i nærheten. Onsdag spiste vi midddag med resten av den norske troppen. Der gikk jeg på en kyllingkebab, selv om planen egentlig var å spise norsk medbrakt mat helt frem til start. Heldigvis gikk det fint.

Kvelden før løpet skulle drop-baggene leveres før siste briefing og informasjonsmøte. Sjokket var mildt sagt stort da vi så at sekkene med drop-bagger var i ferd med å lukkes og sendes avgårde. Programbladet vårt var gammelt og vi var en hel time for sent ute! Det betød at vi ikke fikk lagt ut noe før sjekkpunkt (CP) 17. Vi hadde laget mange drop-bagger til første del av løpet, siden man ikke kan få hjelp av teamet før etter 81km og CP 22 Hellas Can. - Shit!

Trøsten ble en tur innom Häagen-Däzs for en giga kaloribombe med pannekaker, is og karamellsaus. Ingen av oss orket tanken på middag etterpå, dette var ideell karbo-loading og humøret steg betraktelig på samtlige i teamet!

Starten går fra foten av Akropolis ved soloppgang. Stemningen var helt spesiell i mørket på denne ærverdige plassen før det med ett lysner og startskuddet går.
Langs motorvegen ut av Athen fikk jeg vekslet noen ord med Margrethe Løgavlen, og vi var skjønt enige i at vi har det fint i Norge; makan til trafikk, støy og eksos! Men det var jo litt kult når en motorveg med tre-fire felt i hver retning ble sperret midt i morgenrushet for å slippe over et langt felt med 320 gærninger. I ettertid har jeg forstått at det ikke var like kult for de over hundre følgebilene som skulle ut den samme motorvegen.

Ved Elefsina svinger løypa inn i tettstedet og forbi skolen hvor elevene står langs vegen og heier. En morsom avveksling fra trafikkmaskinen.
Etterhvert kommer man inn på gamlevegen som svinger seg opp og ned langs kysten til Corinth. Solen speiler seg i sjøen og varmer opp både asfalt og fjellside. Farten er en tanke høy, men det går så lett. I hånden har jeg med tre store hjemmelagde müslikaker som skal være niste frem til CP 17.

Det var deilig å se teamet ved CP 22 Hellas Can rett etter at løypa krysser Corinth-kanalen, et vanvittig prosjekt gravd ut for hånd! Ved sjekkpunktet blir jeg tvangssmurt med solkrem før jeg haster videre.
Håpet var at varmen nå skulle gi seg, men det var først her det virkelig ble varmt. Ikke et vindpust, eller den minste skygge innover de uendelige vinrankene.

På torget ved CP 26 Ancient Corinth var det nytt møte med teamet og servering av iskrem! En av de beste jeg har smakt, på veg ut i ørkenlandskap og en kort grusveg.

Det er veldig mange løshunder over alt, de aller fleste ser svært så snille ut, men jeg var på forhånd advart om at de kan være aggressive. Vi løper stadig vekk forbi rabiate vakthunder som heldigvis står inngjerdet. Men plutselig kommer to store bikkjer rasende ut i vegen og flyr rett på lille Sumie Inagaki, som løper rett foran meg. Hun klarer så vidt å hoppe unna.
Jeg roper og kjefter alt jeg kan på norsk og heldigvis er det nok til at fillebikkjene etterhvert gjør retrett.

To hyggelige svensker som ikke har dagen passeres, først Christian Ritella som sliter med maten, og etter noen lange tunge bakker, Henrik Olsson som sliter så mye med kramper at han ikke klarer å løpe når det endelig går nedover.

Det blir fort mørkt i Hellas, selv om man ikke ser stort i mørket, er det utrolig flott å løpe innover øde landeveger i sommervarme under en klar stjernehimmel uten å vite hva som kommer. Skikkelig eventyrløp!

I løpet av dagen har jeg til stadighet blitt passert av følgebiler og race officials, men nå roer det seg betraktlig. Kanskje er det fordi jeg avvanserer i feltet, og kanskje fordi det ikke er like stas å være official med antenner på taket når ingen ser på? Jeg blir uansett veldig konsentrert om å følge SP-merkene i vegen, nå gjelder det å løpe riktig.

Noen av de sterkeste opplevelsene var å løpe inn i små fjell-landsbyer med sjokolademelk i hånden og å bli møtt av ungeflokker som løper og sykler sammen med meg inn i trange brosteinsgater mot tavernaen. De har fått lov til å være seint oppe og roper ivrig Whats your name? Where are you from? Drinking Milko! Jeg blir klappet og heiet både inn og ut fra tavernaen av gamle og unge. Stort!

Så begynner stigningen opp til det beryktede fjellet før Sangas. Jeg ser frem til å møte teamet ved CP 47 Mountain Basecamp før klatringen tar til. I John Fodens bok kalles dette Base of mountain, så det var rimelig hardt for psyken å oppdage at man må forsere en middels trollstige FØR fjellet begynner. Men det gikk i grunn fint og beina var helt greie før den siste kronglete bratte steinrøysa opp Beys Ladder. Utrolig nok føltes det som om løpebeina fikk hvile og ekstra krefter, for fra toppen og ned til Sangas og videre utover slettene til Nestani gikk det fort. Antagelig litt for fort, men det gjelder å utnytte terrenget.
Her løp jeg lange partier sammen med Dr. Markus Thalman fra Østerrike. Jeg forstod at dette ikke var noen hvem som helst, og når han fortalte at han hadde løpt ti ganger la jeg meg klokelig bak.

Frem til CP 57 Arcadia Area begynner jeg for alvor å slite med maten, det er umulig å finne noe jeg har lyst på, teamet gjør så godt de kan men sliter også med å få tak i skikkelig mat. Diaré er et faktum. Farten holder seg heldigvis ganske bra frem til CP 60 Alea Tegea, men rett etter kommer det nye lange mördar-bakker. Etter toppen, som bare viser seg å være en av mange topper, er det helt tomt og det blir umulig å holde brukbart tempo. Ved CP 68 Mnhmeio må det investeres i nye krefter hvis ikke alt skal gå tapt. Etter karrierens lengste pitstop er det ikke noe vakkert syn som knekker seg i gang mot nok en motbakke, men etter noen hundre meter begynner heldigvis ting å funke igjen.

En arrangørbil følger meg heretter hele vegen inn til Sparta og varsler annen trafikk. Jeg trodde det var fordi jeg så helt kjørt ut og at de var redd jeg skulle skjene ut i vegbanen.
Med ett rasler det i grøfta på min høyre side og jeg ser den største katten jeg noen gang har sett. Stor som en panter, svart med hvit haletupp - fascinerende! Jeg aner ikke om det finnes slike dyr i Hellas, men antagelig var det synsbedrag for litt etter så jeg en fotograf som plutselig ikke var der allikevel.
Det er visst ikke uvanlig å se rare ting i dette partiet, har jeg lest. Spooky.

Den siste mila inn til Sparta var det både arrangørbil, politi-eskorte og etterhvert en hel skokk med unger på sykkel. Følelsen av å løpe opp den flaggpyntede gaten mot foten til statuen av Leonidas kan ikke beskrives. Folk klappet og heiet. Jeg begynte heldigvis ikke å hulkegråte, men klarte ikke å juble skikkelig heller. Ble bare stående å kikke, det var så utrolig godt å være i mål.

Etter seremonien med olivenkrans og vann fra den hellige elven Eurotas overrakt av søte jenter i hvite greske drakter, ble jeg leid inn for medisinsk sjekk.
I medisinteltet var det ingenting å si på servicen. Lege, sykepleiere og fysioterapeut visste ikke hva godt de kunne gjøre. Varme ulltepper, fiksing av føtter og to poser infusjonsvæske. Men aller best: Mat, drikke og gratulasjoner fra Team Berge!

På kvelden var det stort show med underholdning, premieutdeling og fyrverkeri på torget i byen med mange prominente gjester til stede. Spartathlon er viktig for spartanerne.

Supportsjefen har laget en kjempefin beretning med bilder om hvordan resten av teamet opplevde løpet.

Helgeland Arbeiderblad har et intervju med Eiolf som fullførte for sjuende gang! Respekt.
Kondis hadde artikler både før og under løpet.
Og Øyene har en artikkel om Margrethe som dessverre måtte bryte.
Det har også vært artikler i Ytre Sogns avis og Drammens Tidende, men de ligger ikke på nett.
Under Live! på løpets hjemmesider ligger årets passeringstider og en del bilder antagelig frem til neste år.

Følgende nordmenn har fullført Spartathlon:

1. Per Lind, 1985
2. Jan-Erik Lehne, 1988
3. Torleif Rekkebo, 1991
4. Jørgen Lien, 1996
5. Eiolf Eivindsen, 2001, 2002, 2004, 2006, 2007, 2008, 2009
6. Geir Frykholm, 2008
7. Jon Harald Berge, 2009

Fra premieutdelingen på torget i Sparta. Foto: Arrangør

Eidsvoll 6-timers 2009 med innlagt norgesmesterskap

2009-08-23T23:24:00.023+02:00

Helge Hafsås, Per Lind og undertegnede på oppmålingspunktet. Foto: Johan Berge

Siden det er Spartathlon om snaue fem uker var jeg i stor tvil om å delta på Eidsvoll i år, men fristelsen ble for stor. Dessuten skulle Henrik Olsson og europaløperne fra Mosjøen komme, også var det jo norgesmesterskap.
Planen var å kjøre eget opplegg uten å la seg rive med, det klarte jeg nesten. Det var uaktuelt å følge Helge Hafsås, Per Olav Bøyum og Gjermund Sørstad, men åpningsfarten ble allikevel litt høy. Det går jo så utrolig lett i starten og jeg klarte ikke bremse med fem kilometers sekunderinger på klokka, etter at jeg fikk stilt den om til sekundering for hver kilometer gikk det bedre.
Etter maratonpassering på litt over tre timer lå jeg trygt plassert med tanke på tredjeplass i NM og jeg avtalte med fattern å holde lett tempo inn til mål uten å bruke alt for mye krefter. Men etterhvert måtte Helge og Gjermund sette ned farten, og når det var en halv time igjen var jeg i parløp med Helge som lå en runde foran meg. Gjermund hadde kjenning med kramper og plutselig var jeg bare 40 sekunder bak han. Med god hjelp av Helge som selvsagt ikke ville slippe meg foran seg tok vi inn forspranget. Neste runde var det 20 sekunder, deretter var vi litt foran. Jeg kunne høre Gjermund banne over at tendensen til krampe gjorde at han ikke kunne holde følge. Det er ikke tvil om at han hadde mer inne. Etter noen spennende avslutningsrunder i god fart endte vi med en avstand på kun 134 meter!

Resultat:

1. Helge Hafsås, Olden IL, 84 356m
2. Jon Harald Berge, IF Sturla, 82 856m (PR)
3. Gjermund Sørstad, SK Vidar, 82 722m (PR)

Her er et bilde fra før start og noen etter målgang.

Artikler på Kondis:

NM 6 timers, meget sterkt felt
Eidsvoll 6-timers, Løgavlen og Hafsås norgesmestere
Bilder fra Eidsvoll 6-timers / NM

En sunn sjel i et sunt legeme

2009-08-23T21:45:00.015+02:00

Forkortelsen ASICS står for Anima Sana In Corpore Sano.

Nå er Berlin-VM over. Jeg har vært hjemme noen hektiske dager, men må si litt om siste dag med RunFreeNow i Berlin før verden suser videre.

Etter en super dag med Adidas og stor aften på stadion hadde Asics, som skulle være våre verter en hel dag, store forventninger å leve opp til. Dagen startet med en trivelig joggetur i parken sammen med Dieter Baumann. Deretter ble vi kjørt til Asics Innovation Lounge.
Japan er kjent for å ligge teknologisk langt fremme og det var ikke tvil om hvilket land Asics kommer fra når vi gikk i gjennom den lange bekmørke korridoren med flatskjermer på veggene inn til The Innovation Lounge. Der inne i en vakker bakgård var alt helt hvitt, bord, stoler, parasoller, en stor tiger og en blekksprut var laget av papir. - For fra nesten ingenting kan man bygge de utroligste ting!

Vi fikk høre Asics-historien og deres fokus på forskning. Lære om sko og gel og slippe ferske egg fra stor høyde uten at de knuste. Teste ny teknologi for 3D-skanning av føttene våre. Men de sterkeste opplevelsene var å få god tid til å høre historiene og snakke med to veldig interessante idrettsutøvere, nemlig Jonathan Edwards og Heike Drechsler.
Dagen ble avsluttet med rickshaw-sightseeing i Berlin og nok en fin kveld på Olympiastadion og noen timer hotellbaren før once-in-a-lifetime dessverre var over.

RunFreeNow-konseptet er nesten for godt til å være sant. Logoen sier jo alt, friheten er det viktigste med løping. Det er bare å skaffe seg et par sko og sette i gang!
Folkene bak RunFreeNow gjorde absolutt alt for at vi skulle trives, det hele var planlagt til minste detalj. At de klarte å fly inn vinnere fra 19 forskjellige land og holde oss i gang med et tettpakket program i fem dager uten et eneste feilskjær er imponerende! Og å få møte alle disse hyggelige løperne i alle aldre med helt forskjellig bakgrunn og motivasjon for løpingen var veldig interessant.

Vi hadde med et kamerateam som tok bilder og filmet oss hele tiden, vi er lovet å få tilsendt høydepunktene :-)

En stor takk til Intersport, Adidas og Asics!

Impossible is nothing!

2009-08-16T23:51:00.003+02:00

I forrige post her på bloggen skrev jeg at storby ikke var savnet på ferie i Balestrand, men nå sitter jeg midt i Berlin på tur med Intersport som en av nitten RunFreeNow-vinnere. Storby er helt allright, spesielt når alt er ordnet og man bare kan følge et velregissert opplegg!

Det hele startet på fredag, jeg reiste alene fra Gardermoen, og fikk allerede der følelsen av at noe stort var på gang i Berlin. Mange fra Norges friidrettsmiljø var på flyplassen, Christina Vukicevic med flere satt ved gaten, og jeg delte fly med blant andre Grete Waitz.
I Berlin ble vi møtt av RunFreeNow-verter og vertinner og kjørt til hotellet i egne minibusser med store logoer. Ettermiddagen og kvelden var fritid som ble brukt med den finske vinneren Jenni langs Kufürstendamm.
I går, lørdag formiddag, møttes hele gjengen med vinnere, folk fra Intersport, Asics og Adidas til introduksjon. Deretter har det gått i ett, så bilder og flere detaljer får komme en annen gang.
Kort oppsummert gikk resten av gårsdagen med til et oppvisningsløp i Berlins historiske museum med påfølgende pressekonferanse, tv-opptak og intervjuer. Deretter var det helaften på Olympiastadion og første dag under IAAF VM 2009.

I dag har vi vært med Adidas hele dagen og høydepunktene har stått i kø. Uhøytidlig friidretts-triatlon lagkonkurranse på Friedrich-Jahn-Sportpark med gamle tyske helter som loset oss igjennom stavsprang, lengde og kulestøt var morsomt. Vi fikk også høre Adidas-historien, og banen var rigget med Adidas forfriskningssone og masse stash! Strålende solskinn og over tretti grader var bare deilig! Deretter var det besøk i Adidas-hotellets hospitality-area, med premieutdeling og en fantastisk middag.
Dagen ble toppet på stadion med best tenkelig plassering på business VIP-tribunen rett over målstreken. Kvelden bygde seg opp med semi-finaler på 100-meter og en utrolig stemning med flere gode tyske prestasjoner. Som oppkjøring klarte den tyske sjukamp-jenta, Jennifer Oeser, å komme tilbake etter fall på 800-meter og løpe inn til fjerdeplass i løpet og sølvmedalje totalt. En stadion på kokepunktet ble absolutt helt stille i sekundene før startskuddet på 100-meteren. – Når starten gikk tok det helt av, Usain Bolt senket sin egen verdensrekord på 100-meter med 11 hundredels sekund til 9:58.

Impossible is nothing! Adidas slagord ;-)

I morgen er det Asics’ dag, den starter med Early Bird Run med Dieter Baumann som trener. Vi har allerede fått siste modeller av sko og trøyer direkte til hotellrommet...

Balestrand, Sogn og fjordane

2009-08-05T11:00:00.001+02:00

Dag ni i Balestrand, det perfekte feriested. Her er alt, nevner i fleng: Sjø og fjell. Busslass med turister og ødemark. Fosser og kraftledninger. Sau og villgeit. Ku og hjort. Asfalt og fjellsti. Øsregn og stekende sol. Fisk og havørn. Coca og Cola. Det holder kanskje? Eneste som mangler er storby, men det savner vi ikke heller. I bakgrunnen på bildet sees fjellene rundt Esefjorden med Keipen innhyllet i tåke. En dag skal den fjellkjeden forseres. Det blir ikke lett, men skal være mulig. Nå i ferien blir det mest løping på veiene langs fjorden for å få litt asfalttrening med tanke på et visst løp i Hellas.

Ultrabirken

2009-07-20T18:31:00.016+02:00

Lørdagens begivenhet var av de sjeldne. En utrolig fin treningstur med hyggelig følge i ukjent terreng og varmt men strålende løpsvær.

Undervegs sendte jeg noen mobilbilder med tekst inn på bloggen her, disse bildene er nå flyttet inn til mitt fotoalbum fra turen og fjernet fra bloggen. Bortsett fra bildet fra høyeste punkt som har fått kommentarer.

Rolf har laget en knallbra reportasje på Kondis.

Det lagt ut flere artikler på www.birkebeiner.no (søk på ultra).

Turen startet som en egen diskusjonstråd på Kondis-forumet med tittelen Et ekte Birkebeinerløp. Her fortsetter også diskusjonen om hvordan en eventuell konkurranse bør organiseres.

Et nytt Birkebeinerarrangement får stor oppmerksomhet, så testløpet vårt har blitt omtalt i lokalaviser og radio. Det var ekstra morsomt når blide turgåere og syklister vi møtte undervegs kjente oss igjen.

Nå er det bare å krysse fingrene for at dette kan etablere seg som et av Nord-Europas vakreste og tøffeste arrangementer. Det finnes tusenvis av sprekinger i dette landet som kan klare både den fysiske og mentale utfordringen!

Høyeste punkt

2009-07-18T16:56:00.001+02:00

Snørvillen 995moh, 46.7km og sju og en halv time. Fin tur!

Big rock mountain

2009-07-13T11:19:00.019+02:00

The national winners of the Run Free Now competition have been given the task of making a video presentation of themselves and where and why they run. A bit late I was planning to complete the task this weekend.
Trying to be natural AND speak English into a camera is not that easy. In fact I felt quite uncomfortable, but as I was doing the scenes around at may local training areas I started enjoying it. So on Sunday I planned to finish the tape by doing my beloved "le Tour de Glitre", a 51km run around lake Glitre in the hills north of my hometown Drammen.
I woke up six o'clock in the morning and started recording while eating breakfast and preparing for the run. I carried a tripod and stopped in several places doing the recordings. On my way I saw a large wild rabbit and three black grouses. Didn't get them on tape, but the excitement was there.
Then, when I was going to record my lunch at the Glitre dam, the camera stopped working and I discovered that the latest scenes was without any sound and with a really bad picture. What a disappointment! I can not see anything on the camera anymore, hope not the tape is totally trashed... After all that work.
Just to get something from the end of the run I shot two scenes with my mobilephone. The first one at the peak of Storsteinsfjell is attached to this blog post. A bit embarissing. "See you lately"?? :-O.
I have to practice my English. Anyway, I have for a while been thinking of writing in English here at Blogspot, that way I might keep in touch with my new friends from the 24 Hours World Challenge and maybe even more ultra runners around the world.

Or what do you think?

Kristins Runde 2009

2009-06-29T23:41:00.019+02:00

Mot slutten av den lange bakken opp mot siste topp, før grusvegen blir kjerreveg og til slutt sti den siste biten. Foto: Bjørn Hytjanstorp

Hovedmålet med Kristins Runde i år var først og fremst å gjennomføre uten skader eller annet tull. Tanken på å måtte bryte nok et løp var ikke særlig hyggelig.
Før start husket jeg godt hvordan løypa og de fem toppene tar på, og hvor langt det er inn til mål etter den siste toppen. Det var veldig tungt mot slutten i fjor, så jeg visste at det fantes forbedrings-potensiale. I fjor løp jeg på 8:13, nest etter å fullføre hadde jeg derfor som mål å komme under åtte timer denne gangen.
Selv om det også i år var en veldig tung periode før og etter Sandungen Gård, løypas laveste punkt, klarte jeg å hente meg inn igjen og holde jevn fart inn mot mål.
Med tanke på at forholdene var noe tøffere i år enn i fjor var det utrolig morsomt å komme inn allerede etter 7:17, og pers med circa 56 minutter!

På veg for å plukke opp sekken etter at Oppkuven, siste topp, er unnagjort. I år som i fjor var det tendenser til leggkrampe i den bratte stien ned fra toppen, så det var med en viss skepsis jeg tok fatt på utforbakkene mot åsryggen før Sandungen Gård. Foto: Bjørn Hytjanstorp

Omtale, resultatliste og bilder fra årets løp på Kondis.

Flere bilder på Kondis.

Kristins Runde's hjemmeside.

Drammensmarka Multisport, lørdag 13. juni

2009-06-15T23:16:00.014+02:00

En fornøyd gjeng ved Tverken etter at mesteparten av stigningen i løpsdelen er unnagjort. Foto: Håkon Warloff

Etter flere kalde og våte dager kom sola til Drammen og alt lå til rette for en fin trippel gjennom Drammens og Finnemarka. 16 deltagere stilte til start, ikke alle hadde planer om hele runden.
Første del består av 21km relativt hard løpetrase inn til Ulvann. Etter obligatorisk samlet oppvarming fra start og målområdet ved Sturla-huset og bort til Åspaviljongen, cirka ti minutter, slippes feltet fri. Per Rune Omfjord holdt god fart opp Zikk-Zakken og tok spurtpremien på Spiraltoppen med god margin. Inne ved Ulvann var jeg noen sekunder før Rolv Eriksrud og Petter Berntsen.
Etter den 48km lange sykkeletappen rundt Glitre via Saga og Kanada til Sylling skole lå Rolv og Petter klart i tet. Deretter fulgte ringreven Roar Borge som hadde syklet seg bra opp, før Per Rune og meg. Raskest av alle på etappen var Jørgen Synnestvedt.
På den 21km lange rulleskietappen gjennom Lierdalen holdt tetduoen seg sammen helt til Lierbyen, men i bakkene opp over Nøste fikk Rolv en luke som skulle vise seg å holde helt inn og bli på fire og halvt minutt til slutt. Roar kom inn på en klar tredjeplass. Det ble delt fjerdeplass til Per Rune og meg etter spurtoppgjør i den siste bakken.

Etter stygge sykkelulykker i de to første utgavene av arrangementet var det godt at alle kom seg helskinnet rundt. Ni fullførte hele runden i årets utgave av Drammensmarka Multisport. Det ble satt rekorder på alle etapper og totalt!

Fullstendig resultatliste og bilder på drammensmarkamultisport.blogspot.com.

Glitre

2009-05-31T19:18:00.026+02:00

Egentlig var planen å løpe Kick-Master Ultra Maraton (50km) i Drammen denne helgen, men siden jeg ikke er helt hundre i beinet enda, tok jeg til fornuft og valgte treningstur. Jeg vet hva som skjer med nummer på brystet! I tillegg kan det være greit å vente litt med så mye asfalt. Like greit å holde seg mest på grus frem til etter Kristins Runde.
Så i dag løp jeg enda en fin langtur rundt Glitre, og det blir ikke siste gangen. Runden er på 51km og en god del høydemeter. Løypa består av en del tekniske partier, men godt over halvparten går på lettløpt skogsbilveg. En skikkelig treningstur!
Forrige gang, 16. mai, var det ganske kjølig og det lå fremdeles litt snø her og der. I dag var det full sommer og stekende sol. Hadde med 2 liter sportsdrikk på ryggen, alt gikk med. Gordon fraktet kaffe på termos og matpakke som vi koste oss med på Glitredemningen. På Solvang vanket det iskald Coca! I tillegg hadde jeg med en halvliter vann og to gel som var gode å ha på Storsteinsfjell.
Gordon tok stand og vi støkket fire tiur ved Nerdammen og enda flere orrfugl langs Glitre.
Etter et kjapt bad stakk jeg ned og hilste på gutta i Drammen som bare løp 50km ;-D

Slik er runden om noen har lyst til å bli med en gang:

Fra Stiboltkrysset til Ulvann, ned langs nordsiden av Sandungen og langs Glitre, videre ned langs Glitra og vegen opp til Garsjø. Forbi Solvang og ned til Eggevollen. Derfra over Storsteinsfjell, Pantegutten, Årkvisla og tilbake til Stiboltkrysset.

Nitimen

2009-05-28T21:06:00.010+02:00

I morges var jeg med i Nitimen på NRK P1, det var en veldig hyggelig opplevelse. Ikke bare var de trivelige, men staben var oppriktig intressert i ultraløping. Her er jeg sammen med programvertinne Karin Wetlesen:

Bildet er tatt av Hanne Hoftun som også er programvertinne i Nitimen. Foreldrene til Hanne og meg var bestevenner når vi var små, det var kjempehyggelig å plutselig treffe Hanne igjen i Radioresepsjonen etter så mange år. Hun visste ikke at det var jeg som kom.

Her er intervjuet, som ved siden av Sputnik i Nitimen(!) er omtalt som det beste fra dagens sending på Nitimens nettsider.

Run Free Now!

2009-05-25T22:48:00.012+02:00

Jeg har faktisk vunnet landsfinalen i Intersports konkurranse og er med videre som kandidat til hovedpremien!

Mer info kommer senere, men dette betyr uansett at jeg får en fantastisk mulighet til å satse mer på idretten fremover! :-D

Artikkel i Drammens Tidende

Motbakke

2009-05-23T22:24:00.019+02:00

Jeg kan ikke fatte at motbakkeløp har blitt så populært. Veldig bra at folk oppdager løping og kommer seg ut, men motbakkeløp?!
Eller kanskje det ikke er så stor bølge, for dessverre var det ikke så mange deltagere i Dokka Opp i dag. - Et motbakkearrangement så godt som det kan bli.
Rause pengepremier og EM-kvalifisering gjorde at i alle fall eliten var på plass.

Av en eller annen grunn møtte undertegnede til start for fjerde året på rad. Jeg visste jo hva jeg gikk til. Høy fart på flata rett inn i bakken og hjertet i halsen allerede etter 20 av 520 høydemeter. Jeg gruet meg før start og det var det god grunn til. Beina var tunge og oksygenopptaket dårlig. Har aldri måttet gå så mye i denne bakken, eller vært så krokrygget og fremoverbøyd. Forsøkte å hjelpe til med hendene på lårene så godt jeg kunne, men det hjalp ikke. Melkesyre så tennene ble lodne, tørr i munnen, dotter i ørene og tunnelsyn. Kjempegøy?

Innsatsen ble premiert med 40 sekunder dårligere tid enn i fjor!

Morsomt er det ikke, motbakkeløp altså, men jeg dukker nok opp igjen til neste år. At dette var fjerde hardøkt på ni dager etter over to måneder opphold er kanskje en slags forklaring? Uansett: Det er viktig å trene på det man er dårlig til, og det er bare i motbakke det går oppover!

Bilder og resultater fra Dokka Opp.

Reportasjer på Kondis og i Drammens Tidende.

Markakarusellen 2009 er i gang!

2009-05-19T21:10:00.008+02:00

Løp på 11:23 i Sturlas 3km i dag. Klokka viste 2.90km, det er ei relativt tøff løype. Måtte slippe litt i bakkene, men presset bra med tanke på kun en intervalløkt i beina. Persen fra 2005 er på 11:22, så egentlig var dette helt greit!

Resultater og informasjon på Sturlas sider.

Langtur i marka

2009-05-16T15:46:00.007+02:00

Flott tur rundt Glitre i dag! Bildet er fra kaffestoppen nedenfor damkrona til Glitre. Luksus med kaffe og brødskiver. Kjekt med caddy.

Fra treningsdagboka:

Löpning - Långpass
4 t 49 min 58 sek

Super trening til Kristins Runde! Ulevann-rundt Glitre-Garsjø-Eggevollen-Storsteinsfjell. Kjente leggen litt ned fra Ulevann, men det gikk over. Veldig fin tur! Gordon hadde kløv med kaffe og niste. Tiden inkluderer alle stopp og 12min. kaffepause. Løp ca. 6min/km i terrenget og 5min/km på vegene. God fart.

50,98 km
05:41 min/km
10,55 km/h

I believe I can fly!

2009-05-14T22:15:00.006+02:00

Sitat fra Istid 2. Og jeg traff ingen trestamme :-D.

Løp første intervalløkt siden tidlig mars! Gjett om det var deilig. Kjenner bittelitt i leggen nå, men det går nok over.

Nå ble det faktisk sommer her inne.

En forsinket hyllest!

2009-05-13T22:10:00.015+02:00

Foto: IAAF

VM i Bergamo 2009 er over og nye mål er satt. Kanskje jeg klarer å bli litt mer aktiv her på bloggen i sommer? Men en ting må sies først: Det var et imponerende løp av Henrik! Han kjørte som et tog runde etter runde og knuste all motstand.

Per Linds oppsummering på Kondis:
EM/VM 24 timers Oppsummering

Rapport på IAAF sine sider:
Olsson and Fontaine take IAU 24hr World Challenge titles in Bergamo

Arrangøren italienske hjemmeside:
Runners Bergamo

Henriks blogg med Mästerlänker.

Nesten to måneder senere

2009-04-19T23:10:00.004+02:00

Etter en noen gode treningsuker i februar og begynnelsen av mars med både 6-timers langturer og kvalitetsøkter, sa venstre legg takk for seg. Fikk muskelstrekk på en helt vanlig rolig løpetur - rett og slett overbelastning. Forsøkte å fortsette løpetrening i uken som fulgte, men det var dumt. Etter 21. mars har det kun vært en og annen testtur. Heldigvis har det vært godt skiføre, så det har da blitt litt trening ;-), men kun rolig.
Denne helgen skulle løpebeina testes igjen, det er tross alt bare to (!) uker igjen til Bergamo. Et par gode dager har satt sine spor. :-(
De to neste ukene er det mest nedtrapping, det må bare ordne seg!!!

Vinter i Drammen

2009-02-28T20:29:00.001+01:00

Etter en tung uke som endte i at torsdagens planlagte intervalløkt måtte avbrytes 100m inn i første drag var det utrolig godt å kunne gjennomføre langtur på faste vinterveier i 9 minus, strålende sol, null saltguffe og friske bein. To dagers hvile gjorde susen!

Bislett 6-timers

2009-02-22T20:02:00.004+01:00

I går ble det omsider en skikkelig langtur uten glipp i frasparket! Deilig å løpe på banen. Turen ble brukt til å teste færre gåpauser, nytt drikke, spesialsalt og gel.
Så til bildet: Det viser nemlig at dersom man løper i ytre bane, noe jeg gjorde, så løper man 2,7 meter lenger pr. runde. Jeg antar da at en bane er 90cm bred. Siden jeg løp 128 runder ble distansen 70,1km B-)!

UUGH var også på banen i sitt prosjekt dobbel maraton treningstur.

Årets første ultra

2009-02-08T21:26:00.001+01:00

55km på tunge veier. Stor kontrast til gårsdagens skitur på silkeføre. Men begge deler har sin sjarm :-)

Badeand?

2009-02-01T18:40:00.003+01:00

Dagens langtur var usedvanlig tung. 10 minus, kalde fingre og mageknip i tillegg til isete veger gjorde at jeg måtte korte ned turen :-( Men det var på mange måter god trening, tross alt :-)

På tide med et innlegg

2009-01-18T00:03:00.011+01:00

Lenge siden sist. Treningen går sånn passelig, det er ikke så lett å få til gode løpeturer i vinternorge, men litt blir det da.
Helt siden 2004 har jeg ført treningsdagbok, de første årene i hjemmelaget regneark, deretter på STÅ-PÅ. Den har mye god funksjonalitet, men trenger en oppfrisking for å si det mildt. Når den i tillegg var litt ustabil i våres og jeg mistet en måned med treningsdata uten å få svar fra eierne var det slutt på tålmodigheten og jeg gikk over til notepad :-D
Men for et par måneder siden fant jeg tilfeldigvis funbeat via ultraschmultra sin blogg. Den er strålende(!), så nå er jeg i gang der, og importerer alle mine gamle data dit også.
Har til og med fått en RSS-feed her på Blogger, så om jeg er sløv med bloggingen kan man i det minste se at jeg trener ;-)

IAU 24h World Challenge 2008, Seoul

2008-10-26T18:01:00.019+01:00

(foto: May-Britt Hansen)

Sluttresultatet i Seoul er nå justert til 249.361m!

Artikler på Kondis:
-Jon Harald Berge med ny norsk rekord!
-Kjempeløp av Jon Harald Berge i Seoul forrige helg

Innslag på Sportsrevyen:
-Kan løpe i flere døgn (i alle fall ett)

Seoul har vært en gedigen opptur, nå er det tilbake til strieskjorte og havrelefse.

I dag var jeg med DBK på 2,5t langtur i flott høstsol over Storsteinsfjell og Skimten. Egentlig litt dristig bare en uke etter VM, men tempoet var veldig rolig, så det gikk tålelig greit.

Deilig med norsk høstluft igjen!