Stibolten gir seg!

Nå har det vært veldig stille her i lang tid, så det spørs om noen får med seg dette, men nå er det altså slutt.
Og "Årets ultraløper 2009" har fått plass midt i stua. Takk for alt! *snufs*

Hilsen Stibolten

PS. Jon Harald dukker sikkert opp på ultrarun.no

Et jevnt løp? - liksom

Helgas løp i Skövde var en veldig fin formtest og konkurransetrening. Det gikk så lett i starten at farten ble for høy selv med halvhjertede forsøk på å roe ned. De siste månedene har det blitt en del løping på mølle i en bestemt fart og det var akkurat som om beina var blitt programmert til nettopp den farten. Jeg visste jo at det ikke kunne holde tiden ut, men det ble heldigvis ikke helsprekk. Dette var rett og slett god trening i å holde beina i gang. En smule for god trening den siste timen. Tempoet og løypa krevde mye næring, men støtteapparatet hadde selvfølgelig full kontroll, så det var bare å konsentrere seg om løping og påfyll.

Og akkurat som i 2008, hyggelige arrangører og medløpere. - En riktig fin Harry-tur ble det!


Bildet viser Team Berge med tre fjerdedeler av det uvurderlige støtteapparatet og en sliten løper.
Foto: Frykenmo

Skövde 6-timmars

Til helgen er årets første konkurranse. Løypa i Skövde har ikke noen rekord-profil, til det er den for kupert etter min mening, men det skal bli spennende å se hvordan formen er. Vær og føre blir også et stort spenningsmoment, i skrivende stund melder yr.no regn og snø på fredag og sol på lørdag. Startliste ligger på løpets hjemmeside.

Hele Team Berge blir med, så dette blir bra uansett!

Long may you run

41 år denne uken, det er jo hyggelig med bursdag og litt oppmerksomhet. Bli vekket av barn med hjemmelagede pakker og som har bakt eplekake grytidlig på morgenen for eksempel.

Men det er fort gjort å bli litt sentimental også. En dårlig fisker-kompis (hehe!), sendte meg "Old man take a look at your life" på Messenger dagen etter. Tilfeldigvis hadde jeg nettopp sett Neil Young på et klipp fra OL-avslutningen: "We've been through some things together/With trunks of memories still to come/We found things to do in stormy weather/Long may you run".

Mye bra løpemusikk fra Canadas store sønn!

PS. Fisherking, det heter "Old man take a look at _my_ life"!

sisu -en (finsk, eg 'det indre') iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet

Espoo var fantastisk! Det er umulig å forestille seg hva et 24-timersløp egentlig er før man har deltatt eller vært med fra sidelinjen, så jeg skal ikke forsøke å forklare det heller. Men morsomt var det! Ekstra morsomt med alle de gode norske resultatene. Spesielt persen til Geir og VM-kvalifiseringen til Gjermund.

Jeg nøyer meg med å samle sammen noen lenker fra løpet:

Resultatliste
Bilder
Flere bilder
Per Lind's kommentar
Ultrafrykholm


Hallen i Espoo var veldig fin, her har virkelig norske myndigheter noe å lære. Snakk om flerbrukshall: Aktiviteter i tre etasjer med kunstgressbane på toppen, alt under samme tak - samtidig.

Et bra arrangement, det frister veldig å reise dit neste år...

III ENDURANCE 24h Esport Arena Espoo

Dette blir en skikkelig ultrahelg, for i morgen reiser jeg til Finland for å være support på 24-timersløp. Mange interessante løpere stiller, og vi er en stor norsk kontingent. Det blir et spennende løp, en slitsom natt og en veldig nyttig erfaring!

"Mine" løpere er først og fremst Geir Frykholm, Gjermund Sørstad og Sharon Broadwell. Geir har som mål å komme over 200km. De andre to går for VM-kravet, det vil si 220km og 200km.

Mye kan skje i løpet av 24 timer! Følg med på www.endurance.fi.

Årets siste

Årets definitivt siste tur rundt Glitre ble til dels strabasiøs. Vi pakket drikkesekker og kløv, og Gjermund, Gordon og jeg og var i gang tjue på seks. Etter lysløypa og vegen opp til Tverken følger vi sti og myr mot Ulvann. Her var det bare å skjerpe sansene mens vi løp over glatte røtter og stedvis islagt berg i dunkel belysning. Rett før Ulvann lettet en diger tiur eller røy med et brak rett ved beina til Gjermund! Den aksepterte at jeg passerte, men når Gjermund og Gordon kom ble det for mye. De første 14 kilometerne inn til Ulvann tok oss nærmere to timer.
Rundt Glitre hadde vi god flyt frem til den obligatoriske rasten ved damkrona. Det vil si mellom 4:20 og 4:35 min/km.
Det er stort å være midt i Finnemarka på kvelden ved majestetiske Glitre i månelys og lette skyer. - Helt stille.
Etter pausen og før vi startet på bakkene opp til Garsjø så alt veldig mørkt og slitsomt ut for undertegnede, men jeg klarte visst å holde passelig fart oppover allikevel. Nyttig mental trening, og vel oppe gikk det selvfølgelig lett og fint igjen. Før vannet var det partier med stålis etter høstens første løypekjøring. For det meste hadde vi temperatur rundt null, men her inne ble kjakene stive av kulde. Utvilsomt en ideell plass for tidlige skiløyper.
Bort til Eggevollen gikk det greit, i bakkene opp til Storsteinsfjell ble det mer terreng og vanskelig underlag. Her var vi oppe i 13:40 min/km, så det var godt å kunne lange ut på vegen ned mot Undersrud, men plutselig stod vi midt i et hogstfelt med gjørme til anklene og uten sti! Vi fant ut av det til slutt og la inn en liten fartsøkning de siste kilometerne. Vel hjemme, når vi løp inn i Underlia, gjørmete og fæle, møtte vi en forskrekket hundelufter. Etter noen sekunder skjønte han tegninga og fikk frem "Å, det er dere..." (ko-ko!). Da var det plutselig helt forståelig å komme ut av skogen halv tolv på fredagskvelden i full mundur.


Har dessverre ingen bilder fra turen, men her er høyde og fart. Tydelig at vi var klare for pause halvegs. Vi løp totalt 51,16km på 5:40:15.