Eidsvoll 6-timers 2009 med innlagt norgesmesterskap

Helge Hafsås, Per Lind og undertegnede på oppmålingspunktet. Foto: Johan Berge

Siden det er Spartathlon om snaue fem uker var jeg i stor tvil om å delta på Eidsvoll i år, men fristelsen ble for stor. Dessuten skulle Henrik Olsson og europaløperne fra Mosjøen komme, også var det jo norgesmesterskap.
Planen var å kjøre eget opplegg uten å la seg rive med, det klarte jeg nesten. Det var uaktuelt å følge Helge Hafsås, Per Olav Bøyum og Gjermund Sørstad, men åpningsfarten ble allikevel litt høy. Det går jo så utrolig lett i starten og jeg klarte ikke bremse med fem kilometers sekunderinger på klokka, etter at jeg fikk stilt den om til sekundering for hver kilometer gikk det bedre.
Etter maratonpassering på litt over tre timer lå jeg trygt plassert med tanke på tredjeplass i NM og jeg avtalte med fattern å holde lett tempo inn til mål uten å bruke alt for mye krefter. Men etterhvert måtte Helge og Gjermund sette ned farten, og når det var en halv time igjen var jeg i parløp med Helge som lå en runde foran meg. Gjermund hadde kjenning med kramper og plutselig var jeg bare 40 sekunder bak han. Med god hjelp av Helge som selvsagt ikke ville slippe meg foran seg tok vi inn forspranget. Neste runde var det 20 sekunder, deretter var vi litt foran. Jeg kunne høre Gjermund banne over at tendensen til krampe gjorde at han ikke kunne holde følge. Det er ikke tvil om at han hadde mer inne. Etter noen spennende avslutningsrunder i god fart endte vi med en avstand på kun 134 meter!

Resultat:

1. Helge Hafsås, Olden IL, 84 356m
2. Jon Harald Berge, IF Sturla, 82 856m (PR)
3. Gjermund Sørstad, SK Vidar, 82 722m (PR)


Her er et bilde fra før start og noen etter målgang.

Artikler på Kondis:

NM 6 timers, meget sterkt felt
Eidsvoll 6-timers, Løgavlen og Hafsås norgesmestere
Bilder fra Eidsvoll 6-timers / NM

En sunn sjel i et sunt legeme

Forkortelsen ASICS står for Anima Sana In Corpore Sano.

Nå er Berlin-VM over. Jeg har vært hjemme noen hektiske dager, men må si litt om siste dag med RunFreeNow i Berlin før verden suser videre.

Etter en super dag med Adidas og stor aften på stadion hadde Asics, som skulle være våre verter en hel dag, store forventninger å leve opp til. Dagen startet med en trivelig joggetur i parken sammen med Dieter Baumann. Deretter ble vi kjørt til Asics Innovation Lounge.
Japan er kjent for å ligge teknologisk langt fremme og det var ikke tvil om hvilket land Asics kommer fra når vi gikk i gjennom den lange bekmørke korridoren med flatskjermer på veggene inn til The Innovation Lounge. Der inne i en vakker bakgård var alt helt hvitt, bord, stoler, parasoller, en stor tiger og en blekksprut var laget av papir. - For fra nesten ingenting kan man bygge de utroligste ting!

Vi fikk høre Asics-historien og deres fokus på forskning. Lære om sko og gel og slippe ferske egg fra stor høyde uten at de knuste. Teste ny teknologi for 3D-skanning av føttene våre. Men de sterkeste opplevelsene var å få god tid til å høre historiene og snakke med to veldig interessante idrettsutøvere, nemlig Jonathan Edwards og Heike Drechsler.
Dagen ble avsluttet med rickshaw-sightseeing i Berlin og nok en fin kveld på Olympiastadion og noen timer hotellbaren før once-in-a-lifetime dessverre var over.

RunFreeNow-konseptet er nesten for godt til å være sant. Logoen sier jo alt, friheten er det viktigste med løping. Det er bare å skaffe seg et par sko og sette i gang!
Folkene bak RunFreeNow gjorde absolutt alt for at vi skulle trives, det hele var planlagt til minste detalj. At de klarte å fly inn vinnere fra 19 forskjellige land og holde oss i gang med et tettpakket program i fem dager uten et eneste feilskjær er imponerende! Og å få møte alle disse hyggelige løperne i alle aldre med helt forskjellig bakgrunn og motivasjon for løpingen var veldig interessant.

Vi hadde med et kamerateam som tok bilder og filmet oss hele tiden, vi er lovet å få tilsendt høydepunktene :-)

En stor takk til Intersport, Adidas og Asics!

Impossible is nothing!

I forrige post her på bloggen skrev jeg at storby ikke var savnet på ferie i Balestrand, men nå sitter jeg midt i Berlin på tur med Intersport som en av nitten RunFreeNow-vinnere. Storby er helt allright, spesielt når alt er ordnet og man bare kan følge et velregissert opplegg!

Det hele startet på fredag, jeg reiste alene fra Gardermoen, og fikk allerede der følelsen av at noe stort var på gang i Berlin. Mange fra Norges friidrettsmiljø var på flyplassen, Christina Vukicevic med flere satt ved gaten, og jeg delte fly med blant andre Grete Waitz.
I Berlin ble vi møtt av RunFreeNow-verter og vertinner og kjørt til hotellet i egne minibusser med store logoer. Ettermiddagen og kvelden var fritid som ble brukt med den finske vinneren Jenni langs Kufürstendamm.
I går, lørdag formiddag, møttes hele gjengen med vinnere, folk fra Intersport, Asics og Adidas til introduksjon. Deretter har det gått i ett, så bilder og flere detaljer får komme en annen gang.
Kort oppsummert gikk resten av gårsdagen med til et oppvisningsløp i Berlins historiske museum med påfølgende pressekonferanse, tv-opptak og intervjuer. Deretter var det helaften på Olympiastadion og første dag under IAAF VM 2009.

I dag har vi vært med Adidas hele dagen og høydepunktene har stått i kø. Uhøytidlig friidretts-triatlon lagkonkurranse på Friedrich-Jahn-Sportpark med gamle tyske helter som loset oss igjennom stavsprang, lengde og kulestøt var morsomt. Vi fikk også høre Adidas-historien, og banen var rigget med Adidas forfriskningssone og masse stash! Strålende solskinn og over tretti grader var bare deilig! Deretter var det besøk i Adidas-hotellets hospitality-area, med premieutdeling og en fantastisk middag.
Dagen ble toppet på stadion med best tenkelig plassering på business VIP-tribunen rett over målstreken. Kvelden bygde seg opp med semi-finaler på 100-meter og en utrolig stemning med flere gode tyske prestasjoner. Som oppkjøring klarte den tyske sjukamp-jenta, Jennifer Oeser, å komme tilbake etter fall på 800-meter og løpe inn til fjerdeplass i løpet og sølvmedalje totalt. En stadion på kokepunktet ble absolutt helt stille i sekundene før startskuddet på 100-meteren. – Når starten gikk tok det helt av, Usain Bolt senket sin egen verdensrekord på 100-meter med 11 hundredels sekund til 9:58.

Impossible is nothing! Adidas slagord ;-)

I morgen er det Asics’ dag, den starter med Early Bird Run med Dieter Baumann som trener. Vi har allerede fått siste modeller av sko og trøyer direkte til hotellrommet...

Balestrand, Sogn og fjordane

Dag ni i Balestrand, det perfekte feriested. Her er alt, nevner i fleng: Sjø og fjell. Busslass med turister og ødemark. Fosser og kraftledninger. Sau og villgeit. Ku og hjort. Asfalt og fjellsti. Øsregn og stekende sol. Fisk og havørn. Coca og Cola. Det holder kanskje? Eneste som mangler er storby, men det savner vi ikke heller. I bakgrunnen på bildet sees fjellene rundt Esefjorden med Keipen innhyllet i tåke. En dag skal den fjellkjeden forseres. Det blir ikke lett, men skal være mulig. Nå i ferien blir det mest løping på veiene langs fjorden for å få litt asfalttrening med tanke på et visst løp i Hellas.

Ultrabirken

Lørdagens begivenhet var av de sjeldne. En utrolig fin treningstur med hyggelig følge i ukjent terreng og varmt men strålende løpsvær.

Undervegs sendte jeg noen mobilbilder med tekst inn på bloggen her, disse bildene er nå flyttet inn til mitt fotoalbum fra turen og fjernet fra bloggen. Bortsett fra bildet fra høyeste punkt som har fått kommentarer.

Rolf har laget en knallbra reportasje på Kondis.

Det lagt ut flere artikler på www.birkebeiner.no (søk på ultra).

Turen startet som en egen diskusjonstråd på Kondis-forumet med tittelen Et ekte Birkebeinerløp. Her fortsetter også diskusjonen om hvordan en eventuell konkurranse bør organiseres.

Et nytt Birkebeinerarrangement får stor oppmerksomhet, så testløpet vårt har blitt omtalt i lokalaviser og radio. Det var ekstra morsomt når blide turgåere og syklister vi møtte undervegs kjente oss igjen.

Nå er det bare å krysse fingrene for at dette kan etablere seg som et av Nord-Europas vakreste og tøffeste arrangementer. Det finnes tusenvis av sprekinger i dette landet som kan klare både den fysiske og mentale utfordringen!

Høyeste punkt

Snørvillen 995moh, 46.7km og sju og en halv time. Fin tur!

Big rock mountain

The national winners of the Run Free Now competition have been given the task of making a video presentation of themselves and where and why they run. A bit late I was planning to complete the task this weekend.
Trying to be natural AND speak English into a camera is not that easy. In fact I felt quite uncomfortable, but as I was doing the scenes around at may local training areas I started enjoying it. So on Sunday I planned to finish the tape by doing my beloved "le Tour de Glitre", a 51km run around lake Glitre in the hills north of my hometown Drammen.
I woke up six o'clock in the morning and started recording while eating breakfast and preparing for the run. I carried a tripod and stopped in several places doing the recordings. On my way I saw a large wild rabbit and three black grouses. Didn't get them on tape, but the excitement was there.
Then, when I was going to record my lunch at the Glitre dam, the camera stopped working and I discovered that the latest scenes was without any sound and with a really bad picture. What a disappointment! I can not see anything on the camera anymore, hope not the tape is totally trashed... After all that work.
Just to get something from the end of the run I shot two scenes with my mobilephone. The first one at the peak of Storsteinsfjell is attached to this blog post. A bit embarissing. "See you lately"?? :-O.
I have to practice my English. Anyway, I have for a while been thinking of writing in English here at Blogspot, that way I might keep in touch with my new friends from the 24 Hours World Challenge and maybe even more ultra runners around the world.

Or what do you think?