Mot slutten av den lange bakken opp mot siste topp, før grusvegen blir kjerreveg og til slutt sti den siste biten. Foto: Bjørn HytjanstorpHovedmålet med Kristins Runde i år var først og fremst å gjennomføre uten skader eller annet tull. Tanken på å måtte bryte nok et løp var ikke særlig hyggelig.
Før start husket jeg godt hvordan løypa og de fem toppene tar på, og hvor langt det er inn til mål etter den siste toppen. Det var veldig tungt mot slutten i fjor, så jeg visste at det fantes forbedrings-potensiale. I fjor løp jeg på 8:13, nest etter å fullføre hadde jeg derfor som mål å komme under åtte timer denne gangen.
Selv om det også i år var en veldig tung periode før og etter Sandungen Gård, løypas laveste punkt, klarte jeg å hente meg inn igjen og holde jevn fart inn mot mål.
Med tanke på at forholdene var noe tøffere i år enn i fjor var det utrolig morsomt å komme inn allerede etter 7:17, og pers med circa 56 minutter!
På veg for å plukke opp sekken etter at Oppkuven, siste topp, er unnagjort. I år som i fjor var det tendenser til leggkrampe i den bratte stien ned fra toppen, så det var med en viss skepsis jeg tok fatt på utforbakkene mot åsryggen før Sandungen Gård. Foto: Bjørn HytjanstorpOmtale, resultatliste og bilder fra årets løp på
Kondis.
Flere
bilder på Kondis.
Kristins Runde's
hjemmeside.
3 kommentarer:
Gratulerer Jon Harald. Det er velfortjent, og husk nu hvad jeg har sagt om Spartathlon. Jeg har jo haft ret før ;-)
Takk!
Det du har sagt om Spartathlon har jeg heldigvis allerede glemt... :-).
Få mig ikke til at skrive det offentligt ;-)
Men jeg er sikker på, at du ikke har glemt det :-)
Legg inn en kommentar