Motbakke

Jeg kan ikke fatte at motbakkeløp har blitt så populært. Veldig bra at folk oppdager løping og kommer seg ut, men motbakkeløp?!
Eller kanskje det ikke er så stor bølge, for dessverre var det ikke så mange deltagere i Dokka Opp i dag. - Et motbakkearrangement så godt som det kan bli.
Rause pengepremier og EM-kvalifisering gjorde at i alle fall eliten var på plass.

Av en eller annen grunn møtte undertegnede til start for fjerde året på rad. Jeg visste jo hva jeg gikk til. Høy fart på flata rett inn i bakken og hjertet i halsen allerede etter 20 av 520 høydemeter. Jeg gruet meg før start og det var det god grunn til. Beina var tunge og oksygenopptaket dårlig. Har aldri måttet gå så mye i denne bakken, eller vært så krokrygget og fremoverbøyd. Forsøkte å hjelpe til med hendene på lårene så godt jeg kunne, men det hjalp ikke. Melkesyre så tennene ble lodne, tørr i munnen, dotter i ørene og tunnelsyn. Kjempegøy?

Innsatsen ble premiert med 40 sekunder dårligere tid enn i fjor!

Morsomt er det ikke, motbakkeløp altså, men jeg dukker nok opp igjen til neste år. At dette var fjerde hardøkt på ni dager etter over to måneder opphold er kanskje en slags forklaring? Uansett: Det er viktig å trene på det man er dårlig til, og det er bare i motbakke det går oppover!

Bilder og resultater fra Dokka Opp.

Reportasjer på Kondis og i Drammens Tidende.